Arkanoid er veldig gammelt, men en ordentlig klassiker. Nesten alle i dagens samfunn vet hva spillet går ut på: Ødelegg alle mursteinene. Den enkle ideen er en rød tråd for mange spill gjennom spillhistorien. Ikke bare er det mange kloner av dette, men også moderne spill som Unreal og Quake benytter seg av den samme filosofien: Ødelegg alle fiendene før du kan fortsette til neste nivå.
Spillet har en handling og når du endelig har kommet det til det siste brettet, er du nødt til å nedbekjempe en slags "sjef". Men selve handlingen er ikke så viktig. Du er simpelthen nødt til å gjøre det samme på hvert brett; ødelegg alt du ser, og pass på at ballen ikke forsvinner ut i intet... men hvem trenger en handling i et spill som dette??
For de fleste hjernetrim-spill har aldri grafikk stått særlig i søkelyset, men det er fremdeles litt spesielt hvordan det hele ser ut i Arkanoid. Hvert brett er fargerikt og har sitt eget personlige preg. Det finnes også små objekter som du kan treffe for ekstra poeng, og selv disse varierer fra brett til brett. Det er slike små detaljer som viser at Taito har laget et spill som har alt i både pose og sekk.
Men det viktigste er den utrolige spillbarheten! Det er sinnsykt enkelt å lære seg, siden alt du trenger å gjøre er å få ballen til å sprette på den bevegelige plattformen. Etterhvert som du mestrer dette, kan du begynne å leke deg med forskjellige teknikker og ha total kontroll over ballen. Når alt kommer til alt er det nettopp dette du trenger for å fullføre spillet. For å hjelpe deg på veien finnes det diverse gjenstander med ulike egenskaper plassert rundt omkring på brettene (se i ekstradelen til spillet). Dette gjør at spillbarheten er på topp gjennom hele spillet. Fantastisk for pauser mellom studiene eller arbeid.
En annen fantastisk side av spillet er designene til de forskjellige brettene. Første brettet er en legende som de fleste vil kjenne igjen med første øyekast, men etter dette vil brettene forandre seg hele tiden. Ofte vil de danne flotte mønstre i mosaikk.
Det virker kanskje som om dette spillet er helt vannvittig bra, men før jeg gir den endelige dommen - er det to ting i spillet som virkelig er frustrerende. Først og fremst er vankelighetsgraden i spillet ekstremt høy. Dette, i kombinasjon med null muligheter for å lagre spillet, er ikke bra. Du starter med tre skip i starten, og når du har mistet disse er du nødt til å starte helt fra begynnelsen igjen. For de fleste spillere vil dette bli for vanskelig, og de vil bli frustrerte fordi det er nesten umulig å gjennomføre spillet.
Det neste som er negativt er brett nummer 3. Det er altfor vanskelig til å bli plassert så tidlig i spillet. Du vil som regel ankomme dette brettet med alle tre skipene i behold, bare for å miste samtlige. De burde plassert dette brettet mot slutten av spillet, for det er her det hører hjemme. Brettet er rett og slett forbeholdt erfarne Arkanoid-spillere.
Du har sikkert lagt merke til at jeg har gitt spillet 4 av 5 poeng. Det er nettopp grunnet disse feilene. Hadde de laget et normalt vanskelig tredje brett, ville jeg gitt spillet en klar femmer, fordi resten av spillet er helt superb.
NOTE: Bruk DOSBox med nedsatt CPU cycles (F11) for å spille det i riktig tempo, for det vil være altfor hurtig ellers!