Hva Starcon 1 skulle vært, og litt til...
Da Starcon 2 kom ut, husker jeg at jeg løp rett til melee modus siden dette var den absolutt beste delen av Starcon 1. Dette varte i en liten stund helt til jeg var modig (eller fordi jeg kjedet meg) nok til å prøve ut det fulle spillet. Gjett om jeg var overrasket! Det totale spillet var så stort og så interessant at jeg rett og slett ikke klarte å slutte. Det hele starter i galaksen Sol (vår galakse), hvor The Ur-Quan har tatt kontroll over Jorda. Deretter er du fri til å gjøre hva du vil og reise nøyaktig hvor du vil. Du kan reise ut og treffe forskjellige raser, eller folk i rom-stasjoner - og hjelpe disse ut med diverse ting de trenger, som mineraler og liknende.
Selve universet er enormt, og det er mange interessante og unike raser du kan oppdage. Du er nødt til å være forsiktig når du møter disse, da hver rase bør tilnærmes på ulike vis. Ofte er du nødt til å gjennomføre forskjellige tester for å vinne deres gunst, men dette virker selvfølgelig kun med potensielle vennligsinnede. De mer fiendligstilte vil angripe deg ved første mulighet de får - og det er her spillet hopper til den kjente og kjære melee modusen. Dette kan være svært farlig, da du starter ut med kun et eneste skip og er nødt til å skaffe deg flere etterhvert som tiden går.
Et slikt detaljert stjernekart, kombinert med eventyr, action og strategi gjør Starcon 2 til et av de mest mangfoldige spillene som finnes, og også til et av de mest underholdende.
Jeg mener at dette er definitivt et av de beste spillene laget, og bør ikke forbigås. Spillet kan være litt temperamentsfull i DOSBox, men starter du det med "sc2 /g:bios" bør du ikke få noen problemer.