Download Ghosts N Goblins

Det ser ut som om det faktisk finnes folk der ute som ikke har hørt om Ghost'n'Goblins. La oss gå tilbake til 80-tallet, Den gylne tidsalder for video-spill. En tid da spill ble mer eller minde likt vurdert på mange konsoller, arkade-maskiner og PC'er. Hver av disse platformene har sine egne egenskaper og har derfor litt forskjellig stil, ennå det gjalt samme spill. Selv om det ble skapt mange kloner og etterligninger av de største slagerene, så var det mange som brukte mye energi på å lage noe som var nytt og helt originalt. Dette var en tid da video-spill for alvor begynte å marsjere inn i underholdningens verden og erobre det moderne mennesket's interesse. En tid da arkade-spill hersket over spill-verdenen. Det var i denne epoken at et nytt spill ble produsert, og som kort tid senere skulle bli en legende: Ghost'n'Goblins.

Spill i horror-genren var egentlig ingenting nytt i den tiden, og disse spillene ble aldri de helt store slagerene slik som GNG ble. Spillet er egentlig et enkelt arkade action-spill med skyting og noe platform elementer. Der er en tapper ridder, en vakker prinsesse og en ond demon i sitt slott på toppen av et fjell. Denne gangen møter ikke fantasiens gode makter det onde, men et fryktingytende monster fra underverdenen.

Historien er sådan: vår helt Arthur har det hyggelig sammen med sin elskede prinsesse Prin Prin, og spillet starter mens han gjorde seg selv komfortabel kun iført truse ved siden av prinsessen nær en gravlund (?!) og du kan se slottet i bakgrunnen på toppen av et fjell. Plutselig dukker et avskyelig monster opp og kidnapper prinsessen. Arthur hopper i rustningen og begynner sitt oppdrag. Han må slåss seg gjennom den forheksede gravlunden og skogen, for så å vandre igjennom den sagnomsuste byen Camelot, vandre gjennom grottene, over flamme-insjøen og inn i hjertet av fjellet. Derifra må han nå det høyeste rommet i slottet hvor den onde demon-herskeren holder hans kjære Prin Prin fanget. Han må sloss mot en stor variasjon av underhjordiske vesener: demoner, hekser, drager, flyvende så vel som ikke-flyvende vesener... Men de vesenene spillet er mest kjent for er de aller første, i gravlunden når du hopper over graver mens zombier over alt kommer opp av bakken.

Uheldigvis er det du ser her antagelig den verste spill-konverteringen du noensine har opplevd. Om man ser bort i fra diverse bugs som slett ikke er små, så er det helt uforklarlig at noen lager et spill ved å putte så lite innhold som mulig, og bruke løsninger så forenklet at store deler av spillet blir fulstendig ødelagt, løsninger som selv etter den tidens standard ble regnet som helt uakseptable, uansett PC-spill. Det er også helt ubegripelig hvordan noen kunne gå med på å utgi dette spillet og til og med stadfeste det som den offisielle konverteringen av det beste arkade-spillet noen sine. Ubegripelig er bare et mildt uttrykk her, for dette er helt vanvittig. Spillet vil nok gi deg frysninger, men ikke av typen du vil like.

Hvor skal jeg begynne? For det første så scroller ikke bakgrunnen slik som originalen, istedet så går du fra skjermbilde til skjermbilde. Alle som har satt pris på det originale arkade-spillet vil nok allerede nå himle ubegripelig med øynene. Du kan vandre tilbake til det forrige skjermbildet og fram igjen, og for hver gang så restarter skjermen. Dette betyr at fiendene ikke kan forfølge deg, at du kan vandre tilbake og plukke opp oppgraderinger, og til og med gå fram og tilbake og sloss mot det samme monsteret for ekstra bonus-poeng. Du vet heller ikke hva som venter deg i neste skjermbilde - et hull, en platform, hva som helst. Det vil si - så sant du ikke har vært der før.

Fiendene venter ikke på deg når du entrer et nytt skjermbilde, men bare popper opp etter litt tid på spesielle plasser. Helt ubegripelig! Ikke bare at du ikke kan se zombiene komme ut, du vil heller aldri vite om neste steg er trygt før du har memorisert de mulige plassene hvor monsterene dukker opp. For eksempel så dukker det en fuggel opp på en gravstein, men om du ganske enkelt bare går videre, ser at veien er fri og hopper oppå gravsteinen, så kan fuglen dukke opp før det er for sent for deg å gjøre noe med det. På diverse steder er det også mulig å bare vandre løs før monstrene klarer å dukke opp. Dette gjør spillet alt for lett, og noen steder blir ren barnemat. Du bare vandrer på til du når enden av nivået. Tatt i betraktning den utfordringen du møtte på originalen så er dette helt uakseptabelt.

På noen steder blir skjermbildene repetert flere ganger etter hverandre for å skape lengde på nivået. Jepp, du leste korrekt! - Nøyaktig de samme bakgrunnene med de samme monstrene og objektene dukker opp to eller tre ganger etter hverandre. Ikke det minste endring, bare enkel repetisjon. Om du hadde gjort noe slikt og vist spillet til noen som ikke hadde prøvd det før rundt 70-tallet, så ville han antagelig blitt fornærmet over ditt forsøk på å unngå mye arbeid. I dette tilfellet er det helt uakseptebelt. På tredje nivå ser det nesten ut som om platformene repeterer seg gjennom hele nivået, men er enkle å håndtere på grunn av oppsettet med skjermbildene. Du ganske enkelt plasserer deg på høyre side av den høyere platformen og bare vandrer på til du når neste nivå. Ikke spesielt underholdende.

Tatt i betraktning tidspunktet det ble utgitt, så høres EGA-grafikk ganske utrolig ut, men selv ikke grafikken er tilfredsstillende. Det er skuffende få spriter på monsterene, noe som hindrer all form for atmosfære dette spillet egentlig burde gitt. For det meste er monsterene animerte med kun en eller to spriter. Det går seg litt opp når vi møter boss-monsterene på slutten av nivåene, noe som er normalt. Bakgrunnene er greie, men men der er fremdeles mange forenklede løsninger. Akkurat som om EGA-farger skulle være nok. Utseendet på helten og monsterene er slett ikke overbevisende, og tatt i betraktning spillets alder er ikke dette holdbart. Du vil finne CGA-spill med monstre som er mye mere imponerende en dette. Og når vi snakker om forenklede løsninger så er der bare én sprite for hvert våpen, så våpen er altid vendt mot høyre selv om du skyter mot venstre. Helt utrolig!

Når det gjelder bugs i dette spillet så er det mest irriterende av dem det som har med registrering av kollisjon med objekter som du står på. Om du er midt i et hopp og du faller ganske tett, ikke fall nær kanter av objekter eller platformer fordi du vil mest sansynlig vil fall igjennom dem. Dette betyr at du kan falle ned i en gravstein eller falle gjennom bakken eller en platform. Der er heller ingen mulighet til å gå nedover. Om du rører den nedre kanten mister du et liv. Der er et stort herskapshus inne i Camelot hvor du var nødt til å klatre opp noen etasjer i original-versjonen for å finne muligheten for å gå videre. Mens her er det bare å gå igjennom veggen, og dermed skippe hele denne viktige og interessante delen av spillet. Slett ingen grunn for å gå opp, og om du skulle gjøre det så kan du ikke komme ned igjen. Så hvorfor hadde de med de øvre etasjene i det hele tatt? På grunn av dette er de øvrige nevnte platformene mye hardere å stå på på, så om du sammenligner det med ikke-utfordrende muligheten med å ganske enkelt gå rett forbi dem, så ser det ut som om du har mest utfordring med å sloss mot bugs enn mot demoner.

Spillet har tre forskjellig vanskelighets-grad, men det vil uansett være alt for enkelt. Dette behøver ikke anses som en feil, med tanke på spillets kvalitet. Monsterenes AI er alt for simpel og er begrenset til enkle bevegelses-mønster, men kan bli noe forbedret når man når en høyere vanskelighets-grad. Mange ganger kan du bare skippe dueller og ganske enkelt bare fortsette. På høyere nivå er monsterene en del raskere og flere i antall. Men dette betyr egentlig bare at noen monstere vil dukke opp mere enn en gang. Det samme gjelder for sjefs-skurker ved slutten av første, andre og femte nivå og demonene som hjelper dem (dragen på tredje nivå). De fleste demonene kan nedkjempes bare med fortløpende skyting når du bare vet hvor de vil dukke opp.

Når det gjelder demonen på slutten av femte nivå, så er han regnet for å være spesielt vanskelig, men alt han gjør er å repetere den samme type angrep rettet mot midten av skjermen, noe som gjør det lett å bare skyte ham fra siden av skjermen. Du finner et skjold et sted på femte nivå som gir deg egenskapen til å ødelegge fientlige kuler. Bruk dette skjoldet ved den avgjørende kampen mot demon-kongen, og du vil overvinne ham med rett og slett bare skyte på ham. Vanvittig enkelt. I det minste har du det Siste Kammeret. Dette finnes ikke i noen andre konverteringer og er dermed det eneste originale her. Når det gjelder våpen - bortsett fra dette skjoldet så er alle andre våpen så og si det samme, med bare bittesmå forskjeller på deres rekkevidde. Originalt var der to typer våpen når man tar i betraktning retningen, mens avstand ikke var begrenset. Dette skapte mye mer variasjon i spillbarheten, noe som virkelig savnes i denne konverteringen.

Etter alle disse skuffelsene kan man knapt si at spillet fortjener navnet sitt uten en gang å sammenligne kvaliteten på original-spillet og PC-konverteringen. Den laveste graderingen er for høyt for dette spillet. Det er antagelig verdt å prøve fordi det er så enkelt å runde, og selvsagt, på grunn av tittelen. På den andre siden, om du ikke har prøvd den originale versjonen så vil dette kanskje totalt ødelegge all følelse for det ved å spille denne konverteringen først.

Denne anmeldelsen kan ikke ende her uten å først vise litt mer respekt til originalen. Spillet hadde to etterfølgere. Den første ble kalt Ghouls'n'Ghosts og var faktisk mye bedre, men det er selvsagt umulig å oppnå like stor berømmelse som forgjengeren. Spill-motoren var veldig forbedret. Der var flere originale og interessante monstre, med bedre grafikk og effekter. Det tredje spillet ble desverre kun utgitt på SNES. GNG-spillene er, foruten å være legendariske, garrantert å være en av de mest underholdende og interessante spillene noen gang.