Alle kjenner til Street Fighter. Etter Mortal Kombat er nok dette det mest kjente slosse-spillet som noensinne er blitt laget. Vel, dette er oppfølgeren til det originale SF spillet. Det er svært likt alle de andre spillene i denne sjangeren. Du kan spille gjennom en historie (hvor du velger en slosskjempe og får servert livshistorien til vedkommede), og du kan spille mot en venn.
Spiller du historiene må du først velge hvem du vil være. Deretter er du nødt til å nedkjempe all motstand. Du vil se en liten snutt etter hver kamp hvor vinneren vil mobbe taperen. Når du har vunnet en kamp er det rett på flyet og videre til neste. Historien i spillet er svært svak. Du banker opp en motstander og hopper så videre til neste. Etter at du har nedkjempet de syv første personene, vil du treffe på nye karakterer som du ikke kunne velge mellom i starten. Disse er litt verre å slå enn de tidligere, men ikke mye. Hvis du er ute etter en større utfordring etter å ha spasert gjennom historie-modusen, kan du bare øke vanskelighetsgraden. Personlig vil jeg ikke anbefale den letteste, da det er som å skjære i smør med en varm kniv.
Spiller to stykker sammen, kan man sloss mot hverandre (eller du kan trene alene mot en stillestående motstander). Da velger man to karakterer fra menyen og et bakgrunns-landskap dere skal sloss på. Dette er perfekt for å banke gørra ut av broren din etter at han har spist opp godteriet ditt - uten at foreldrene dine blir sure på deg.
Alt i alt er Street Fighter 2 er artig spill. Det bringer ingen store gjennombrudd, selv ikke da det ble utgitt, men det ser i det minste flott ut og musikken er grei. Dette er et spill laget for å få ut frustrasjonen din.